søndag 24. april 2011

Påsken 2011 - snøstorm, snøsmelting og litt sol

Siste solnedgang før midnatt solens ankomst
Tenk, jeg har fått feiret påsken på Svalbard! Utrolig. Normalt har jeg feiret påsken i hytten min - som jeg savner veldig, men jeg VET at jeg skal hjem og få lov til å bruke hytten når jeg vil DA. Tror jeg! Neste påske er diskutert med mulighet for en tur til Cuba for å se hvordan det ser ut der - men vi får planlegge etter hvert som kalenderen viser tidspunkt for bestilling. Jeg vet i hvertfall en ting: jeg trenger snart sol på mitt lille hvite legeme. Ikke ferie før i oktober - så UGH - jeg være blekansikt.
Longyearbyen sett fra toppen av Longyearbreen
Vi har hatt en påskedag med sol - og den var på selve påskeaften. Solen orket å være oppe i noen timer før skyene dro teppet over. Jeg fikk lov til å bli med på en fantastisk skutertur. Godt å ha noen som er kjente i området og er villig til å stille opp for oss! Det er så mye nysnø i løypene at det føltes som å kjøre på silkeføre med skuter. Enkelte plasser var det skikkelig humpete, så jeg var skikkelig shaken da jeg kom på toppen av Longyearbreen.

Turen gitt til Todalen, svingte av med Fritham og stoppet på en høyde for kaffepause og kanelboller.
Kanelboller og kaffe/te må vi ha. B. R. og A
Se den flotte naturen i Gangdalen!
Etterpå gikk turen ned Gangdalen til Røde Kors hytten i Reindalen. Der fikk jeg plutselig mobilkontakt og fikk ringt min venninne i Ås som fylte 50 år i går - 23.april. Godt jeg er yngst i DEN gjengen!
Lunsj pause i solveggen i Reindalen - så nå har jeg fått EN fregne på nesen.
Faktor 30 og ENDELIG litt sol! B. A og R.
Turen tilbake gikk i samme spor til Fritham og så svningte vi inn i Bødalen og tok retning mot Colesdalen. Vi ville se Colesbukta og over til Kapp Laila. Det var ny rute for meg, så jeg kjørte sist og hadde stooore øyner og forsiktig trykk på gassen. Du det var nydelig å se naturen i sol og de skumle skyene som kom trekkende innover oss.
Den høye spisse fjellformasjonen kalles Vesuv.
Colesbukta.
Coles Bay var en russisk bosetning for gruvestedet Grumant.
Coles Bay

Gruveselskapet som holdt til i Coles Bay ble stiftet i 1913. Lå nede under 1. verdenskrig, men tok opp igjen virksomheten i 1920.  Da krigen kom til Svalbard, ble den russiske befolkningen i Grumant og Coles Bay evakuert. Den 25. august 1941 ble 536 menn, 85 damer og 17 barn skipet ut fra byen.
I 1959 jobbet det 1047 her.
Bolig for forskere
I 1961 ble alt nedlagt pga vanskelige forkastninger og minkende kullføring. Det var da 506 personer i Coles Bay og Grumant. Det har vært forskere her frem til 1988 for å se om det var mulighet for å finne kull andre plasser i området. De ga seg i 1988.
Kai anlegg i Coles Bay
Isbjørnvakten delte R og jeg. Nå er det R som passer på slik at jeg får fotografere
Nå har jeg hatt en tur dit og fått sett inne i bygningene som står tilbake. Det er trist å se, det forfaller - det forfaller.
Stedet var forlatt og slik sto det.

Bilder ble det mye av på turen.

Slik så det ut da vi kjørte ut av løypene for å prøve nysnøen - åh du det var gøy.
4 skutrer lager så mange spor - ellers kun reinsdyr spor!
Gjett hvem som har litt gangsperre i kroppen i dag? I går var jeg så våt av svette at klærne klasket i gulvet etterhvert som jeg tok de av meg.

Fortsatt god påske. Tenk, dette er mitt 45. innlegg på et år. Dere må tro at jeg kjeder meg. Det gjør jeg ikke, ikke når jeg har så mange flotte mennesker rundt meg. Til dem: glad i dere!

2 kommentarer:

  1. Heldige deg !
    Vet at du ikke kjeder deg, men nyter livet, opplever mye nytt, tar flotte bilder og får god inspirasjon til å skrive.

    SvarSlett
  2. Jeg er VELDIG heldig, og jeg er enormt takknemlig for det. Som min søster sa, gode minner er lette å bære. Hvis ikke, så hadde jeg vært overlesset og nede i knestående.

    Naturen ligger foran en, så det er MITT problem hvis jeg ikke kan bruke lys og farge korrekt.

    Inspirasjon; den kommer når du minst aner det!

    Linselus

    SvarSlett